#01
Folkemengden står tett sammen. Og en kald vind blåser gjennom byen. Det er januar, og snøen har begynt å forlate bakken. Det må være tretti av dem, der nede, tretti jævler og klokken er vel 8, de skal på jobb, mange av dem, på jobb, mens noen av dem kanskje kommer fra jobb, eller ikke har en jobb, noen av dem, har ingen jobb og har bare vært ute for å handle frokost, noen som meg. Busstoppet ut av byen er på andre siden av veien og de venter på å krysse. Det er nesten ingen traffikk. Bare en buss, og så en til, en bil, en sykkel, så to biler, en rød, en gul. Den grønnen mannen kommer ikke. Så de venter utålmodig. To menn, to menn med frakker bakerst er mest utålmodige, de hever seg over mengden, strekker nakken. De lener seg mot mengden, for å dytte dem forover. Noen bakerst i mengden snur seg mot de to mennene. De sier noe jeg ikke kan høre, men de snur seg tilbake, og snart beveger bakpartiet seg mer sammen, dytter seg framover. De forrerste, mest jenter, og eldre menn rykker et par centimeter framover. Mennene helt bakerst fortsetter å si noe, noe høyt og raskt, de skriker, jeg kan høre dem skrike, men ordene er for korte til å fanges opp, ekkoet kveler ordet før det er ferdig. Snart har flerparten av mengden bevegd seg ut på den første hvite streken. Men ingen grønn mann har kommet ennå, og de forrerste vil ikke fortsette. De stopper opp, prøver å bevege seg til sidene, noen bakover, noen mennesker vil tilbake igjen. Men det er umulig, tempoet er raskere nå. Snart er halve mengden over på den tredje streken, godt ute i veien. Og bussen, for grunner jeg ikke kan ser herfra, stopper ikke. Den bare stopper ikke. Setter ikke ned farten. Lydene er smeltet sammen, jeg kunne ikke fortelle deg hva de var, de bare fløt sammen. Bussen spiste dem, fra min vinkel, bare spiste dem opp, svelget dem, stod så tett sammen, som om de var bundet sammen, et jafs, også så var de borte. Grå asfalt med røde farger. Og mennene bakerst med brune frakker. Det er to av dem. Står helt stille, det har ennå ikke kommet en grønn mann. Men det har begynt å snø.
Folkemengden står tett sammen. Og en kald vind blåser gjennom byen. Det er januar, og snøen har begynt å forlate bakken. Det må være tretti av dem, der nede, tretti jævler og klokken er vel 8, de skal på jobb, mange av dem, på jobb, mens noen av dem kanskje kommer fra jobb, eller ikke har en jobb, noen av dem, har ingen jobb og har bare vært ute for å handle frokost, noen som meg. Busstoppet ut av byen er på andre siden av veien og de venter på å krysse. Det er nesten ingen traffikk. Bare en buss, og så en til, en bil, en sykkel, så to biler, en rød, en gul. Den grønnen mannen kommer ikke. Så de venter utålmodig. To menn, to menn med frakker bakerst er mest utålmodige, de hever seg over mengden, strekker nakken. De lener seg mot mengden, for å dytte dem forover. Noen bakerst i mengden snur seg mot de to mennene. De sier noe jeg ikke kan høre, men de snur seg tilbake, og snart beveger bakpartiet seg mer sammen, dytter seg framover. De forrerste, mest jenter, og eldre menn rykker et par centimeter framover. Mennene helt bakerst fortsetter å si noe, noe høyt og raskt, de skriker, jeg kan høre dem skrike, men ordene er for korte til å fanges opp, ekkoet kveler ordet før det er ferdig. Snart har flerparten av mengden bevegd seg ut på den første hvite streken. Men ingen grønn mann har kommet ennå, og de forrerste vil ikke fortsette. De stopper opp, prøver å bevege seg til sidene, noen bakover, noen mennesker vil tilbake igjen. Men det er umulig, tempoet er raskere nå. Snart er halve mengden over på den tredje streken, godt ute i veien. Og bussen, for grunner jeg ikke kan ser herfra, stopper ikke. Den bare stopper ikke. Setter ikke ned farten. Lydene er smeltet sammen, jeg kunne ikke fortelle deg hva de var, de bare fløt sammen. Bussen spiste dem, fra min vinkel, bare spiste dem opp, svelget dem, stod så tett sammen, som om de var bundet sammen, et jafs, også så var de borte. Grå asfalt med røde farger. Og mennene bakerst med brune frakker. Det er to av dem. Står helt stille, det har ennå ikke kommet en grønn mann. Men det har begynt å snø.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar