Nok en gang våkner jeg, Jeg vrir meg; tankene mine som partikler i rommet, aldri stoppende. De samme tankene, om og om igjen, vil de noen gang slutte å hjemsøke?
Hvis jeg ikke kan forstå mine egne følelser, hvordan vil jeg noen gang forstå andres? Jeg står opp nok en gang, i håp om at i dag vil framstille noen svar, men det virker ikke som noen svar vil komme i dag, eller i noen av de kommende dagene.
Forleden dag trodde jeg hadde noen i nærheten av et svar, jeg stoppet foran en bygning og studerte mitt eget speilbilde, og i det speilbildet så jeg noe, et navn, en lukt, et ansikt, kanskje hennes ansikt. Jeg fortsatte å gå, jeg gikk flere kilometer til jeg ikke klarte gå mer.
Hvis jeg ikke kan forstå mine egne følelser, hvordan vil jeg noen gang forstå andres? Jeg står opp nok en gang, i håp om at i dag vil framstille noen svar, men det virker ikke som noen svar vil komme i dag, eller i noen av de kommende dagene.
Forleden dag trodde jeg hadde noen i nærheten av et svar, jeg stoppet foran en bygning og studerte mitt eget speilbilde, og i det speilbildet så jeg noe, et navn, en lukt, et ansikt, kanskje hennes ansikt. Jeg fortsatte å gå, jeg gikk flere kilometer til jeg ikke klarte gå mer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar