NEI, JEG KORRIGERER meg selv. Hun stirret ikke tomt ut luften. Hun letet etter noe, der oppe, akkurat som meg, noe fjernt og udefinerbart. Hun visste: Hva som helst som kan defineres med ord, logikk, fysikk, matematikk, eller gjennom tid og rom er ikke verdt en dritt, og er heller ikke verdt tiden du bruker på å definere den. Som om lykke kunne defineres av menn i hvite legefrakker eller gjennom petriskåler. Noen form for lykkelig eller meningsfull eksistens finnes, uten tvil, utenfor disse kriteriene. Selve prosessen av liv, selve nuet, gir oss ingenting annet glimt av en sann opplevelse; å se tilbake, å se fram, å reflektere, informasjon i ettertid, håpet om opplevelsen, eller minnet om opplevelsen. Opplevelsen i seg selv er skjør og ubrukelig; endimensjonal.
onsdag 30. januar 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar