lørdag 25. oktober 2008

117/366

Den dagen var det som om skyene var lave nok til å streife hodene til de som gikk i gatene. Og slik fortsatte det i månedene framover. Han kunne ikke huske å ha følt det slik noen sinne, men slik var det altså nå. Som om verden åpnet seg og lukket seg på samme tid. Alt var mulig, og alt var her og nå. Og han lurte på hvor lenge det ville vare.

Ingen kommentarer: