111/366

Det første jeg ser når jeg våkner er hendene mine, fingrene lange, tynne og bulende ut der knoklene befinner seg under huden min. De kastet skygger fra solen nedover det hvite lakenet. Det er solen som har vekket meg; gardinene er ikke trukket for. Jeg snur meg over på andre siden og hun ligger der, det lyset håret hennes mot det lyse sengetøyet. Jeg setter meg opp i sengen og kler på meg. Tenker at jeg kan finne et toalett i gangen slik jeg ikke vekker henne. Og med en sokk på vrangen og sko i hendene går jeg mot døren. Og med døren åpnet på en slik glipe at jeg kan akkurat se blondinen fra resepsjonen gå forbi før jeg hører henne fra under dynen, Ole? Jeg lukker døren igjen og snur meg. Hei. Hun smiler og strekker seg som en katt opp langs veggen. Du er tilfreds tenker jeg. Hva er klokken? Jeg svarer at den er halv ti, men at vi har god tid. Det begynner ikke før tolv. Hun gir meg et smil og går naken inn på badet. Jeg kan høre lydene der inne fra. Små melodier. Broren min vi bli den første i rekken av oss som gifter seg.