79/366

Jeg aner ikke hva som kan ha forårsaket det; kanskje mannen på bussen med solbrillene eller jenta i den røde kjolen. Det føltes som om det var sommer, utenfor vinduet. Jeg er allerede for langt på vei, for langt ute til å snu, ingen vei tilbake, og det stopper ikke. Men varmen utenfra kom inn, lyste opp de hvite lakene. Jeg kan godt ha ligget her i flere dager, det vet jeg for så vidt ikke helt sikkert; Men så skulle vel tro noen hadde banket på om det var tilfellet, i det minste for å se om jeg hadde det okey, men ingen hadde funnet meg på dager nå. "Du har klippet deg" "Ja, det har jeg" "Så merkelig du ser ut nå!" "Synes du? Ja, det kan godt være det..." "Du ser helt mongo ut" Ja, det kan godt være det, det betyr jo allikevel ingenting, jeg trekker hånden over det korte håret, det stikker opp mot fingrene, det er som en jævla borrelås. Faen. "Når klippet du deg?" "For noen dager siden, tror jeg" . Jeg gryntet og beveget meg mot badet, for å bevege meg vekk fra samtalen, men på badet ventet en ny: "Hva skal du gjøre nå da?" "Vet ikke" "Du kan ikke ligge her for alltid" "Kan jeg vel!" "Hvor har du tenkt å få penger fra?" "Det ordnde seg, vel" "DU ser dritt ut, ser ut som du er truffen av bussen!" "Kanskje..." Jeg går ut av badet, ser meg i speilet idet jeg går, jeg ser faens mongo ut. Moby med flippskjegg og potetnese, helvete. Jeg åpnet posen med boller, de virket ikke så gamle, for alt jeg vet har tiden stoppet utenfor rommet, hele Olav Vs gate har fryst fast, jeg ser dem nå: mødre bak barnevogner, trassige steg mot torget, nå fryst fast, et ben opp av bakken, smokken fryst fast i luften, de gamle, de som var, med lengtende blikk etter: unge jenter med trange bukser og stringtruser, fnisende bortover, de som er, evige turister som leter forgjeves etter horehusene, og ender endelig opp med en ung jente som gikk seg vill fra de andre, som trodde hun visste hva hun gjorde, men som våknet dagen etterpå, syk og hvit over hele kroppen, skjelvende på det kalde gulvet, og de som er ingenting, eller som bare fyller plass i slike tekster som denne. Men gaten har ikke stoppet, den gjør aldri det, den bare forsetter. Jeg vet ikke noe som har ståttet, og akkurat nå er det for jævlig.