Det har begynt.
Helt lengst borte i rommet, i et ubetydelig hjørne, forsiktig, ikke merkbart til å begynne med, men så litt høyere; det blander seg med de andre lydene, klokkene, regnet på vinduet, blodets gang, men så er det er ikke lenger noen tvil, musikk. Lange toner som strekker seg utover rommet som gass, sporadisk rykkende, ubestemmelig i fart, utover rommet, stjeler all annen lyd. Musikken etterlegger seg en mørk farge på veggene, som sot etter en brann, kryper oppover veggene, bretter seg utover, som mørke skyer av blod i badekaret, til hjørnet er helt mørklagt, malt svart. Og melodien forsterker seg, til du hører den, en melodi som må ha fulgt med siden barndommen, en barnesang, hver enkel tone stikker i deg, den vokser, høyere, høyere, til lydbølgende fysisk kaster seg rundt i rommet, hiver seg inn i veggene. Tonene knuser ned veggene i andre enden av rommet, du kastet bakover ut i luften til du svever spinnende i seksti meter over gatene og du ber om at musikken aldri tar slutt.
Helt lengst borte i rommet, i et ubetydelig hjørne, forsiktig, ikke merkbart til å begynne med, men så litt høyere; det blander seg med de andre lydene, klokkene, regnet på vinduet, blodets gang, men så er det er ikke lenger noen tvil, musikk. Lange toner som strekker seg utover rommet som gass, sporadisk rykkende, ubestemmelig i fart, utover rommet, stjeler all annen lyd. Musikken etterlegger seg en mørk farge på veggene, som sot etter en brann, kryper oppover veggene, bretter seg utover, som mørke skyer av blod i badekaret, til hjørnet er helt mørklagt, malt svart. Og melodien forsterker seg, til du hører den, en melodi som må ha fulgt med siden barndommen, en barnesang, hver enkel tone stikker i deg, den vokser, høyere, høyere, til lydbølgende fysisk kaster seg rundt i rommet, hiver seg inn i veggene. Tonene knuser ned veggene i andre enden av rommet, du kastet bakover ut i luften til du svever spinnende i seksti meter over gatene og du ber om at musikken aldri tar slutt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar