Hun har stått opp før meg. Hun har drukket kaffe og spist egg, og noe annet jeg ikke klarer å gjenkjenne, men hun har lest morgenbladet, gårsdagens, og dusjet. Restende av hver handling ligger igjen i rommene i sporene. Den tomme tallerknen i stuen, eggeskallet i søppelet, helt øverst som en fjelltopp, kaffettrakteren glemt på, og den søte lukten på badet. Handlingene virker hastede, morgenritualene, raske, uforsiktige, men hver handling, om enn for et altfor kort øyeblikk nytes.
Jeg går inn på rommet hennes og tar et par truser fra skittentøyet og går inn på mitt eget rom, plasserer dem på ansiktet mitt og legger meg ned, dagen min begynner ikke før senere, det er knapt morgen.
Jeg går inn på rommet hennes og tar et par truser fra skittentøyet og går inn på mitt eget rom, plasserer dem på ansiktet mitt og legger meg ned, dagen min begynner ikke før senere, det er knapt morgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar