Det hadde alltid vært sånn.
Utenfor vinduet reiste vinden gjennom byen, det var som om den følgte den lille veien som kom ut av skogen og ned til lyskrysset og så langs hovedveien, forbi rådhuset og bensinstasjonen.
Det første jeg la merke til når jeg kom her var vinden - og fargene, alt var vasket ned i grå eller blå toner, og himmelen virker spesielt lav, grå skyer som så vidt kilte hodet på de som gikk nedover Lensmanssgaten. Gresset virket til og med nedtoner, på selv de mest solfylte sommerdagene.
Idet jeg beveget meg inn i fellesstuen fikk jeg med meg vinden som suste forbi også dette vinduet, som om det surret seg rundt den store betongbygningen. Jeg satt meg ned på den første sofaen jeg fant langs inngangen til rommet. Det var tre andre i rommet, men det virket ikke som om de hadde merket jeg kom, eller i det minste hadde de ikke gjort noe forsøk på å erkjenne det. Hun var faktisk den første som merket tilstedeværelsen min. Hun kom bort og satt seg i sofaen.
Utenfor vinduet reiste vinden gjennom byen, det var som om den følgte den lille veien som kom ut av skogen og ned til lyskrysset og så langs hovedveien, forbi rådhuset og bensinstasjonen.
Det første jeg la merke til når jeg kom her var vinden - og fargene, alt var vasket ned i grå eller blå toner, og himmelen virker spesielt lav, grå skyer som så vidt kilte hodet på de som gikk nedover Lensmanssgaten. Gresset virket til og med nedtoner, på selv de mest solfylte sommerdagene.
Idet jeg beveget meg inn i fellesstuen fikk jeg med meg vinden som suste forbi også dette vinduet, som om det surret seg rundt den store betongbygningen. Jeg satt meg ned på den første sofaen jeg fant langs inngangen til rommet. Det var tre andre i rommet, men det virket ikke som om de hadde merket jeg kom, eller i det minste hadde de ikke gjort noe forsøk på å erkjenne det. Hun var faktisk den første som merket tilstedeværelsen min. Hun kom bort og satt seg i sofaen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar