Det hadde alltid vært sånn.
Utenfor vinduet reiste vinden gjennom byen, det var som om den følgte den lille veien som kom ut av skogen og ned til lyskrysset også langs hovedveien, forbi rådhuset og bensinstasjonen.
Det første jeg la merke til når jeg kom her var fargen, alt var vasket ned i grå eller blå toner, og himmelen virker spesielt lav, grå skyer som så vidt kilte hodet på de som gikk nedover Lensmanssgaten. Selv gresset virket nedtoner, på selv de mest solfylte sommerdagene.
Fellestuen var brun, sofaene, veggene, hyllene, bøkene. Jævla brunt.
TV-en stod på på et eller annet program fra nrk og det suste fra vinduet. Jeg satt meg ned i sofaen som stod nærmest døren jeg kom fra. To andre satt foran tv-en, og en annen lansg den lengste veggen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar