48/366

i hodet mitt sitter hun fremdeles der, i det lille hvite huset, det har noe med forvekslingen av tid og rom å gjøre, hvordan de bytter mening og hvordan du bruker år på å kartlegge dem - til ingen nytte.
som da jeg fant deg tissende i vasken, dongeriene krøllet ned på anklene over de rosa sokkene, og vi ringte til rørleggeren sammen, selv om du bare ville gå på kino, da var jeg den som tok ansvar for rommet. men du likte ikke filmen så vi gikk tidlig hjem og så på video til klokken var tre, og det var akkurat da sommeren forvant og ga ingen løfter om å komme tilbake.