47/366

tapeten består av små og større virvler som flyr rundt på veggen, treffer hverandre nå og da, og spretter til den fjerneste dele av veggen, den delen jeg ikke kan se; fire eller fem slike, men det antar jeg kan beskrive som høstfarger, selv om utenfor er det sommer, og altfor varmt til å være noe sted i det hele tatt utenom det stedet man begynte dagen med, i mitt tilfellet sengen, min egen. jeg skulle egentlig ha fisket i dag med far. og far sitter sikkert hjemme nå og venter, venter, i den lille skinnsofaen, klar, fiskestengene allerede pakket i bilen, klar til å reis ut mot dale, på den lille havna og fiske, hele dagen ute i sola. mor ligger sikkert og sover, og far har sneket seg ut av soverommet tidlig for å sitte på kjøkkenet og vente. vi er i to forskjellige byer, og jeg skulle egentlig ha fisket med far. men jeg fisker ikke med far. jeg ligger helt ubevegelig i sengen og tenker på naboen, som spiller turboneger, puler høylytt jentene jeg drømmer om og har alle vennene, mens sola nok en gang sniker seg forbi vinudet mitt, og lar potteplanten mine endelig vissne. jeg skulle egentlig fisket med far, men far er allerede død. han døde for flere år siden, kanskje akkurat slik som meg nå, man blir så tom at man ikke lenger klarer å leve, så hjernen gir slipp på kroppen, og du dør. selve kroppen kan forsette i tiår, slik min fars. far. Som jeg egentlig skulle fisket med.