42/366

NOEN DAGER VÅKNER jeg.
Men av og til klatrer jeg bare ut av vinduet utenfor kontoret og setter meg på en grein på bjørketreet, spiser lunsj eller bare sitter og ser ned på de andre, hvis det er noen der. Av og til gjør jeg ikke en jævla ting annet enn å sitte der. For en enkel sky har forvillet seg vekk fra de andre på himmelen. Jeg svever nesten, grenen er tynn, og vinden tar tak i meg hvis den vil. Jeg tror ingen har sett med ennå. Etter jobb går jeg en omvei hjem, hver dag tar jeg en omvei, den samme omveien, som gir meg ti, femten minutt ekstra før jeg er hjemme. Veggene hjemme er tomme, utenom på den ene veggen hvor det henger en ring laget ut av en ølkork ei jente laget til meg en gang for lenge siden, som jeg for så vidt tror jeg likte, i hvert fall mer enn de fleste. Jeg tror forresten jeg så henne i byen, når jeg gikk hjem fra jobb, denne jenta altså, men det kan ha vært noen andre, eller bare ei som lignet, hun så forøvrig ganske vanlig ut denne jenta, de gjør som regel det, jenter. Dessuten tror jeg ingen har sett meg, ennå.