40/366

Hva med konstante, stikkende, dryppende nederlag. dritt krypende opp i øynene dine, blodårer fylt med sand & grus, tarmer lekkende med dritt ut i kjøttet – & organer, bein knekt av under deg, kappet av med rustne kniver, økser, motorsager. Elektrisitet rasende gjennom deg, stikkende inn i alle kroker av kroppen, som smerte. som kulde, kulde, blod , & kullde, fryser til is, knekker inni deg, revner blodårer, blåmerker så store som knyttenever. Nok en dag – nok en natt – flammer bretter seg rundt deg, fanger deg, kveler, dreper, suger til seg, alt, drar deg vekk, spiser deg opp som tusen innsekter, som tusen jævla idioter rundt deg til ingenting ikke er borte. Til det ikke er mer å ta, til man finner mer å ta, alt kan knuses om & om igjen, om & om igjen. svette, varme, blod som alkohol gjennom kroppen - Nummer 1 er den smerten ingen forstår, hva de uinformerte ikke fatter, blåser bort med sine ignorante sigaretter, sine meningløse flasker & glass, sine groteske vorter & fett. Jeg vil ha hva ingenting er, det er det eneste som ikke ikke kan tilfrestille meg. For jeg kan gjøre ingenting perfekt uten nederlag: bygge ingenting perfekt, være ingens støtte, være ingen institusjons perfekte lærling, skrive ingenting perfekt, pule ingen perfekt, elske ingen perfekt, leve et tomt liv perfekt, snakke med ingen perfekt & ingenting, ikke ingenting er tomt, fantastisk tomt, som et skrik