12/366

Han ser ut av vinduet i tredje, et gammelt hotell, rustne rør og gul tapet. Jeg antar han aldri forstod, men så skal jeg ikke klage, jeg forstod vel jævla lite jeg og (hun stryker håret mitt og går ut av rommet) Han røyker nå, sigaretten i hånden utenfor vinduet, asken faller av sigaretten og svever et øyeblikk i vinden, som om den ikke helt vet hvilken retning den skal ta, som om mange stemmer roper på den fra alle vinkler, akkurat som deg når du snur deg i alle retningene med åpne vakre øyne, og jeg vet at jeg er en av de retningene, og jeg prøver å rope like jævla høyt som alle de andre, men hvisker, bare hvisker, og til slutt lander asken ned på bakken som snø som forsvinner med det samme.  Og mannen i vinduet har forlengst gått ut av rommet, etterlatt seg kunne tomme tanker og vonde minner. En taxi kjører han hvorenn han vil, gjennom de grå gatene, der han skal, jeg forstår ikke hva han skal, hvor det er verdt å reise lengre. Men jeg antar jeg aldri forstod