(Now the trees are dying/ 'cause we carved our initials in them long ago)
Jeg syns ikke det er rettferdig at du forlot meg når jeg trengte deg mest. Og nå er hendene mine for svake til å skrive.
Jeg har kommet til steder hvor vi gikk sammen, og du smilte til meg, hvor vi skled ned sommertørre skogstier og du ropte navnet mitt som for første gang noen hadde ropt navnet mitt.
Jeg ser nå, kanskje for seint, at dette kan bli de siste linjene.
Austrått, 25.12.08, 00:12
Jeg syns ikke det er rettferdig at du forlot meg når jeg trengte deg mest. Og nå er hendene mine for svake til å skrive.
Jeg har kommet til steder hvor vi gikk sammen, og du smilte til meg, hvor vi skled ned sommertørre skogstier og du ropte navnet mitt som for første gang noen hadde ropt navnet mitt.
Jeg ser nå, kanskje for seint, at dette kan bli de siste linjene.
Austrått, 25.12.08, 00:12
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar