regnet ville ikke gi seg. hun telte det siste glasset hun kunne se i kjøkkenhyllen. hodet hennes hvilende på håndflaten. kjøkkenet var smalt. som om det ble satt inn i siste liten. hun skulle vente til han skulle kom ut av badet, tenkte hun. og hun snudde seg ut mot vinduet bak henne. det dekket neste hele veggen, gardinene nyttesløst plassert på hver side. det var som å stå i et akvarium. men det var ingen fisker svømmende forbi. bare gråheten som vokste ubarmhjertig. og som ikke så ut til å ville gi seg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar