Måten han snakket på. Som ordene ikke kom fra hjertet eller sinnet, men fra magen hans. Han rykket overkroppen framover for hver setning. De ville ikke ut, men de skulle. Vriende med hodet venstre og høyre, letende etter godkjennelse, bekreftelse. Og de bekreftet, det han sa var sant. De tok kamera mitt, bøkene mine, notatene, flere elementer av livet mitt. Så mange ting ble tatt fra meg i de følgende månedene.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar