115/366

"Ole har kommet inn i pauserommet. Hei, jeg trodde du slutta? Bevegelsene han er som satt til musikk, små rytmiske rykk med hver setning og hver avstand dekkes med en dans, armene viftene til siden og knærne knekt slik gangen får en slags fjæreffekt i seg. Nei, eller, det ble ikke noe av. Jeg prøver å si det i en avslappet måte, men det kommer ut som en halvkvelt skrik og han gir meg et blikk, du er ikke helt normal du? Fy faen, så du Silje i dag? Hun er noe for seg selv. Selvsagt hadde jeg sett Silje. Og hun var ikke noe for seg selv, hun var min. Jeg var overbevist om at hun begynte å like meg mer og mer, flere ganger hadde hun smilt til meg på en måte som var mer enn bare vennlig. Eller kanskje jeg bare innbilte meg ting. Mhmm, det er hun. Skal du noen i helga da? Han satt seg ned på stolen ovenfor meg. Vel, la oss se, sitte alene på rommet mitt, se hele sesonger av tv-serier jeg ikke en gang liker, prøve å runke så mye som menneskelig mulig på en dag? Nei, ikke noe spesielt. Skal du? Selvsagr skulle han. Ja, skal vel bort til Cecilie og gjengen. Du burde bli med. Nei, jeg... vet ikke om jeg kan, eller. Tror jeg bør holde meg inne, brygger på en forkjølelse eller noe. OKI, ditt valg! Han tar skiven sin i hånden og går mot døren, han skal sikkert bort til jentene på trelastavdelingen. "Brygger på en forkjølelse" Fy faen, av og til blir jeg kvalm av meg selv.