fredag 26. september 2008

90/366

Jeg kan se meg selv. .
For en uke siden ble en gammel mann kjørt over av bussen; bussen gikk tvers over overkroppen hans, må ha delt den opp. Han hadde ikke en sjanse. Jeg satt i bussen. Et eller annet sete bakerst. Bussen reiste en nesten ubetydelig mengde opp på høyre side, så ned. Som om den traff fortauet. Bussjåføren la ikke merke til det. Opp. Og så ned. Jeg vet ikke hvordan det skjedde. Han må ha falt, eller ligget der fra før av. Jeg leser ikke avisene, har ikke fått med meg mer om hva som skjedde. Han døde, naturligvis. Noen andre skrek det. Ei brunette med ryggsekk, jeg studerte ansiktet hennes, hun så det først, etter meg, hun tok en dypt pust, som om hun svelget noen, så skrek hun. Ansiktet hennes var fylt av frykt, som om det var smittsomt. For en måte å dø på. Jeg tenker på hvordan jeg selv kommer til å dø.
Det kommer antakeligvis til å bli veldig kjedelig.

Ingen kommentarer: