søndag 14. september 2008

77/366

Det begynner.
Langt bort kan jeg høre musikken. Helt lengst borte i rommet, i et ubetydelig hjørne, fortsiktig, nesten ikke merkbart til å begynne med, men så høyere; det er ikke lenger noen tvil, musikk. Lange toner som strekker seg utover rommet som gass, sporadisk rykkende, ubestemmelig i fart, utover rommet, stjeler all annen lyd snart. Musikken etterlegger seg en mørk farge på veggene, som sot etter en brann, kryper oppover veggene, bretter seg utover, som blod rennende utover badevasken, som skyer, til hjørnet er helt mørklagt, og musikken er kvelende. Gjenkjennelige toner som spilles for høyt til å til så fullstendig gi svar til noen på hva det er, men noe sier melodien er hørt før i talløse anledninger, en melodi som må ha fulgt med siden barndommen. Begynnelsen som kommer. Herregud, nå begynner det.

Ingen kommentarer: