For jeg har kommet tilbake. Og hun sto i døråpningen og ventet på meg, og jeg kom tilbake.
Jeg hadde ikke vært borte så lenge.
Jeg hadde tatt bilen og kjørt gjennom byen og ut, ut av byen og inn på landeveiene. Jeg hadde trodd det skulle vært mulig.
Men jeg hadde ikke kommet langt, eller langt nok. Og noe dro i meg, noe måtte dra i meg. Noe kvelte, tok vekk oksygenet eller evnen til å puste, eller gjorde det umulig å bevege seg, som jeg var fanget her, her også fanget. Overalt nå, nesten, det finnes ingen steder igjen, det finnes ingen steder.
Så jeg har kommet hjem for nå, og hun er der, venter, og sengen er mykere enn før, men hun, hun virker kaldere.
Jeg hadde ikke vært borte så lenge.
Jeg hadde tatt bilen og kjørt gjennom byen og ut, ut av byen og inn på landeveiene. Jeg hadde trodd det skulle vært mulig.
Men jeg hadde ikke kommet langt, eller langt nok. Og noe dro i meg, noe måtte dra i meg. Noe kvelte, tok vekk oksygenet eller evnen til å puste, eller gjorde det umulig å bevege seg, som jeg var fanget her, her også fanget. Overalt nå, nesten, det finnes ingen steder igjen, det finnes ingen steder.
Så jeg har kommet hjem for nå, og hun er der, venter, og sengen er mykere enn før, men hun, hun virker kaldere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar