Kjøkkenet er kaldt, stabelen med tallerkner kaster lange obskure skygger opp mot veggen når jeg åpner kjøleskapet; men jeg er ikke sulten. jeg lukker det igjen, orker ikke tanken på mat nå. Istedet plukker jeg en to bananer fra benken i lgger dem i vesken min.
Jeg har stått opp tidlig for å unngå å møte de andre, ut av vinduet er alle vinduene mørke, eller, nei, vent, et vindu er lyst opp, ellere rettere sagt, en leilighet. Leiligheten til den polske familien, jeg lurer på hva de gjør oppe så tidlig. Men før jeg klarer å tenke mer på det, slukner lyset.
Jeg går ut døren, ut på gatene som ennå bærer gråheten av natten.
Jeg prøver å henge meg på et siste fnugg av håp, men jeg vet det allerede er for sent.
Jeg har stått opp tidlig for å unngå å møte de andre, ut av vinduet er alle vinduene mørke, eller, nei, vent, et vindu er lyst opp, ellere rettere sagt, en leilighet. Leiligheten til den polske familien, jeg lurer på hva de gjør oppe så tidlig. Men før jeg klarer å tenke mer på det, slukner lyset.
Jeg går ut døren, ut på gatene som ennå bærer gråheten av natten.
Jeg prøver å henge meg på et siste fnugg av håp, men jeg vet det allerede er for sent.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar