lørdag 26. januar 2008

26/366

Hva? Å, ja, hun kjente det, som en penetrasjon inn i beina hennes, dypt inn. Hennes hodet på den hvite puten. Ja, Hr. Vond, det hele er over nå, det tok liksom slutt, rart egentlig, men...
Kunne ikke noe gjøres? Å, nei. Vil det komme tilbake? Men størst sannsynlighet ikke, slike ting tar seg ikke opp igjen, heldigvis, vi har gjort alt vi kunne for å fjerne det. Takk. (Vi subbet over det hvite teppet bort mot vinduet, ut over byen, natt) Hva gjør jeg nå? Så snart sårene gror, kan du begynne å reise igjen. (Vi stod begge nakne i måneskinnet, hans ereksjon presset mot glasset)
Reise hvor? (Hun var så liten, nesten et barn, nå peker puppene, de små, mot han): Hvorenn du vil. Så knuste glasset, trettifire tusen biter, eller mer, utover Stavanger, "you grabbed my hand, and we fell into it, like a daydream, or a fever"

Ingen kommentarer: