A poem is a naked person
Hvor er den? Nå, akkurat der! Jeg begynner:
Det kan godt ha vært for to år siden, men tiden beveger seg så mye senere her, inni boksen, som stillhet, jeg ser for meg at stillhet går seinere gjennom rommet enn bråk, du oppdager den ikke, den kommer krypende, som en blind mann gjennom gangen, krypende opp mot den nakne jenta, og hun skriker.
(Jeg var liten, satt hjemme med leksene, gråtene over matteleksene. Jeg hadde ingen
problemer med addisjon, det var subtraksjon som var problemet; å trekke noe fra. Å fjerne
noe.)
For du ser øyne falt ut, øynene, hennes øyne, de falt ut, øynene, trillende under sengen, trillende mot solen.
Hvor er den? Nå, akkurat der! Jeg begynner:
Det kan godt ha vært for to år siden, men tiden beveger seg så mye senere her, inni boksen, som stillhet, jeg ser for meg at stillhet går seinere gjennom rommet enn bråk, du oppdager den ikke, den kommer krypende, som en blind mann gjennom gangen, krypende opp mot den nakne jenta, og hun skriker.
(Jeg var liten, satt hjemme med leksene, gråtene over matteleksene. Jeg hadde ingen
problemer med addisjon, det var subtraksjon som var problemet; å trekke noe fra. Å fjerne
noe.)
For du ser øyne falt ut, øynene, hennes øyne, de falt ut, øynene, trillende under sengen, trillende mot solen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar