17/366

De kommer oftere nå, pausene. Det øyeblikket når alt stopper og du stirrer blankt på rommet foran deg, fyller det opp med ingenting. Du opplever kanskje slike øyeblikk mest når andre gjør det: Er du der? Hører du? Ikke noe svar. Hallo? Som om noe annet kaller deg. Noe fra en annen planet, noen kaller deg, et minne, en opplevelse savner deg, vil ha deg tilbake.

Du opplever at alt er stille, det stopper opp. Du ser verden foran deg, den svever forbi. Let the dust settle at the bottom of the fish bowl so you can se through it, ufrivillig meditasjon, rusk i maskineriet. Ingenting betyr noe, alt er tomt, så utrolig fantastisk! Som når du er syk, skikkelig syk, du bare ligger der og er helt i din egen verden, og ingenting er viktig lengre, alt er tomt i et øyeblikk. De kommer oftere nå, de pausene.