tirsdag 15. januar 2008

15/366

Jeg klarer ikke tenke lenger, det er for mye for meg, så
HIMMELEN er uendelig, C, den er det. Jeg vet jeg sa at noe uendelig ikke fantes for oss, men vet du hva, C? Jeg tok feil! For himmelen er uendelig. Bare se opp. Den stopper aldri, den er så stor, så jævla stor. Så mye større enn deg, eller meg, eller noen andre. Og den bare fortsetter, stopper aldri. Og jeg vil svømme i den, bare svømme rundt, eller sveve blir det vel, men jeg tenker bare at jeg svømmer. Og der oppe, C, der kan jeg puste. For jeg kan ikke puste her nede, sammen med alle de andre, jeg klarer det ikke. Jeg forsvinner så snart jeg setter beina på bakken. (For jeg flyr litt hver dag. Du merker det kanskje ikke? Men jeg gjør det, hver gang jeg ser opp mot den, og det gjør jeg ofte, flyr jeg der oppe, svømmer rundt, og er helt fri, pustende) Men så snart beina mine rører bakken forsvinner jeg, innover, en implosjon, også er jeg ingenting, ubrukelig. Jeg vet ikke lenger hvem jeg er. Men så har jeg heldigvis tid til å finne ut.

Ingen kommentarer: