SOM ET BARN var jeg mye utsatt for hallusinasjoner, som ville hive meg ut av tankene mine, noe hjemsøkte, prøvde å ta form, et ansikt, et smil. Noe prøvde å få min oppmerksomhet, og selv om jeg merket disse forstyrrelsene, i det kroppen min ble transportert ut av sine omgivelser, ga jeg dem lite oppmerksomhet. Tidligere drømmer, hallusinasjoner og feberfantasier fortrengte jeg lenge før de nådde noe bevisst plan, og som en sykdom brøt det meg ned, gjorde meg ut av stand til å utføre selv den enkleste
handling
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar