Hvor mye kan et menneske ta?

Nummer 1?
25/11-07, KiR

konstante, stikkende,kastrerende nederlag. dritt krypende
opp i øynene dine, blodårer fylt med sand & grus, tarmer lekkende
med dritt ut i kjøttet – & organer, bein knekt av under deg,
kappet av med rustne kniver, økser, motorsager. elektrisitet
rasende gjennom deg, stikkende inn i alle kroker av kroppen,
som smerte. som kulde, KULDE, blod , KULDE, fryser til is,
knekker inni deg, revner blodårer, blåmerker så store som
knyttenever. nok en dag – nok en natt – nok – flammer bretter
seg rundt deg, fanger deg, kveler, dreper, suger til seg, alt,
drar deg vekk, spiser deg opp som tusen innsekter, som tusen
jævla idioter rundt deg til ingenting ikke er borte. til det ikke
er mer å ta, til man finner mer å ta, alt kan knuses om & om igjen,
om & om igjen. svette, varme, blod som varm –BLOD – som varm
alkohol gjennom kroppen, rensende.
nummer en er den smerten ingen forstår, hva de uinformerte
ikke fatter, blåser bort med sine ignorante sigaretter, sine
meningløse flasker & glass, sine groteske vorter & fett, sine hoder
så tomme som kåte fitter. Jeg vil ha hva er ingenting (?), det er det
eneste som ikke ikke kan tilfrestille meg. jeg kan gjøre ingenting
perfekt uten nederlag: bygge ingenting perfekt, være ingens støtte,
være ingen institusjons perfekte lærling, skrive ingenting
perfekt, pule ingen perfekt, elske ingen perfekt, leve et tomt liv
perfekt, snakke med ingen perfekt &
ingenting, ikke ingenting er tomt, fantastisk tomt