mandag 26. november 2007

Jeg føler meg så rar


En av flere variasjoner på en opphoping av tekster, her kuttet, limt, redigert og kommentert til en nesten sammehengende tekst, langt fra god nok til en utgivning, med jeg tenkte du kunne få lese den uansett.

søndag 25. november 2007

08.07.07

08.07.07

Gikk inn i en restaurant og sa:
”Jeg vil ha den også
hva annet du har jeg kan ta."
En naken servetrise søler saft over meg også
bygger en statue av hennes far i hagen,
gnir seg på magen
og ned.
Gnir meg til jeg ler.

Hvor mye kan et menneske ta?

Nummer 1?
25/11-07, KiR

konstante, stikkende,kastrerende nederlag. dritt krypende
opp i øynene dine, blodårer fylt med sand & grus, tarmer lekkende
med dritt ut i kjøttet – & organer, bein knekt av under deg,
kappet av med rustne kniver, økser, motorsager. elektrisitet
rasende gjennom deg, stikkende inn i alle kroker av kroppen,
som smerte. som kulde, KULDE, blod , KULDE, fryser til is,
knekker inni deg, revner blodårer, blåmerker så store som
knyttenever. nok en dag – nok en natt – nok – flammer bretter
seg rundt deg, fanger deg, kveler, dreper, suger til seg, alt,
drar deg vekk, spiser deg opp som tusen innsekter, som tusen
jævla idioter rundt deg til ingenting ikke er borte. til det ikke
er mer å ta, til man finner mer å ta, alt kan knuses om & om igjen,
om & om igjen. svette, varme, blod som varm –BLOD – som varm
alkohol gjennom kroppen, rensende.
nummer en er den smerten ingen forstår, hva de uinformerte
ikke fatter, blåser bort med sine ignorante sigaretter, sine
meningløse flasker & glass, sine groteske vorter & fett, sine hoder
så tomme som kåte fitter. Jeg vil ha hva er ingenting (?), det er det
eneste som ikke ikke kan tilfrestille meg. jeg kan gjøre ingenting
perfekt uten nederlag: bygge ingenting perfekt, være ingens støtte,
være ingen institusjons perfekte lærling, skrive ingenting
perfekt, pule ingen perfekt, elske ingen perfekt, leve et tomt liv
perfekt, snakke med ingen perfekt &
ingenting, ikke ingenting er tomt, fantastisk tomt

mandag 19. november 2007

Brente juletre, og en følelse av å reise jævla langt vekk

Nå gleder jeg meg sykt til PILOT, Damms debutantologi kommer ut på trykk, det inneholder nemmlig et åndsverk, typen prosa, av undertegnede, (hvor enn dårlig skrevet)! Jeg foreslår at det ligger under alle juletreer i år. Det kommer forhåpentligvis ut til salgs i løpet av to-tre uker! http://www.damm.no/skjoennlitteratur_voksne/essays/pilot
Dessuten er det jo snart jul! Disse ukene har vi installasjonskurs med Else Leirvik på skolen, mitt bidrag er å plyndre skogen rundt hytta vår for et uskyldig grantre, ta det med på skolen, sette fyr på det i bakgården (forhåpentligvis en kontrollert brann), pynte det med dritt og pynt & henge det opp ned fra roten i taket, med tittelen ("DET ER FAEN MEG GODT JÆVELEN BARE KOMMER EN GANG I ÅRET") & jeg håper å få det ferdig i løpet av 2 uker.
Ellers skal det bli digg med ferie. Føler nå at hver celle i kroppen min trenger å slappe av, ikke tenke kreativt på ei uke og bare sløve. Men med alt det sagt: skjerpings, de neste bloggene skal være mer prosaiske, esetetisk finere, diggere, mer sexy (sexiere) og rett og slett mer reflekterte, dermed basta! Det kan man ikke si noe imot...

Første blogg, fin dag, og litt om hva jeg gjør nå


(første blogg)

Jeg har begynt med et prosjekt som skal gå immellom alt det andre. Aner ikke hva det heter, men jeg husker når jeg var mindre elsket jeg filmen "The Truman Show", hvor hovedpersonen klipper sammen et bilde fra moteblader for å skape et bildet av jenta han elsker. Også har jeg lenge elsket Burroughs cut-ups (eller i det minste ideen om de)
Dette prosjektet er liksom en forening av de to.
Jeg håper å lage en serie på kanskje 5 eller 7 bilder i A3 format med lengre tekster kuttet opp.
Dette i tilleg til noen teksttegninger håper jeg å gjøre innen jul, eller rett etterpå. (men det er jo selvsagt å leve på månen). Videre jobber jeg med to andre ting jeg håper å legge ut i morgen!
Uansett... noe å skrive om i første blogg!